Dette innebærer at virksomhetens øverste ledelse skal:

• ha kunnskap om alle krav som gjelder for virksomheten
• sørge for at det utøves systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten
• samarbeide med arbeidstakerne og verneombud
• gjennomgå lovpålagt opplæring i HMS-arbeid (HMS-lederkurs)

Arbeidstakere har plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for arbeidsplassen. Brudd på disse kan i verste fall medføre oppsigelse.

Dersom arbeidstakeren mener at arbeidet som vedkommende utføres ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal arbeidet avbrytes umiddelbart.

Arbeidstaker skal altså aktivt medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. I henhold til arbeidsmiljøloven kap 4 skal arbeidstaker:

• bruke det verneutstyret som arbeidsgiver har funnet nødvendig, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader
• straks si fra til arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når du oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og du ikke selv kan rette på forholdet
• avbryte arbeidet dersom du mener at å fortsette kan medføre fare for liv eller helse
• sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet får beskjed så snart du får kjennskap til trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen
• melde fra til arbeidsgiver dersom du blir skadet i arbeidet eller pådrar deg sykdom som du mener skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen
• medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner når du er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende,
• delta i dialogmøte ved sykefravær etter innkalling fra arbeidsgiver

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være representert med like mange representanter. Flest mulig ulike grupper innen virksomheten bør være representert. Utvalget skal ha minimum fire medlemmer, men bør ikke bestå av flere enn åtte personer. Hvis det er uenighet mellom partene, er det arbeidsgiver som bestemmer antallet.

I virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste, skal også representant herfra være representert i AMU. Bedriftshelsetjenesten skal være et rådgivende og uavhengig organ, og representere både arbeidsgiver og arbeidstakersiden, men bedriftshelsetjenesten har ikke stemmerett i AMU.

Det er arbeidsgiver som utpeker sine representanter i AMU, og en representant fra øverste ledelse i virksomheten skal alltid være med.

Arbeidstakernes representanter velges normalt for to av gangen ved flertallsvalg, men hovedverneombudet skal være en av representantene. Alle ansatte, unntatt øverste ledelse, har stemmerett og er valgbare. Valget skal være skriftlig og hemmelig.

Leder for AMU velges for ett år av gangen, annen hver gang fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Oppgaver og myndighet:

Lovpålagte oppgaver for AMU:

• Behandle spørsmål som angår bedriftshelsetjenesten og vernetjeneste.
• Behandle spørsmål om opplæring og instruksjon på områder som kan ha betydning for arbeidsmiljøet.
• Behandle planer om nye lokaler, prosesser eller ombygginger som krever samtykke fra Arbeidstilsynet.
• Behandle andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, som nye maskiner, rasjonaliseringstiltak, endringer i arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak.
• Delta aktivt i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Delta i kartlegginger, utarbeidelser av handlingsplaner og gi råd i forhold til prioriteringer og tiltak.
• Vurdere helse- og velferdsaspekter ved arbeidstidsordninger.
• Gjennomgå alle rapporter om ulykker, nestenulykker og sykdom som kan skyldes arbeidsmiljøet. Ha fokus på årsaken til hendelsen og se til at arbeidsgiveren gjør det som er nødvendig for å hindre at det skjer igjen.
• Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater.
• Behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne.
• Utarbeide en årsrapport om arbeidet.

AMU bestemmer selv hvor ofte de skal ha møter, men normalt skal det holdes minst 4 møter hvert år.

Når AMU ikke klarer å finne en løsning alle medlemmene er enige om, skal det foretas en avstemning. Standpunkt fra begge sider skal fremkomme av møtereferatet. Det skal skrives referat fra alle møtene i utvalget.

Medlemmene av AMU har taushetsplikt om personlige forhold og opplysninger som kan utnyttes av andre til næringsvirksomhet (forretningshemmeligheter). Taushetsplikten gjelder ikke når det er gitt samtykke, eller når det er nødvendig for å informere berørte arbeidstakere om ulykke- eller helsefare.

Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi en rapport om sitt arbeid til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Rapportene som utarbeides skal ikke sendes inn til Arbeidstilsynet, men oppbevares i virksomheten og skal kunne forevises dersom Arbeidstilsynet ber om det.

AMU står fritt i utformingen av rapporten, men den bør inneholde følgende elementer:

• Fakta om utvalget: Dato for opprettelse av utvalget, antall stemmeberettigede medlemmer, om bedriftshelsetjenesten er medlem, hvilken part som har hatt formannsvervet det siste året og hvor mange møter som har blitt holdt.
• Hovedpunktene i utvalgets arbeid: Kort beskrivelse av hvilke oppgaver de har hatt, og hvordan de har deltatt i virksomhetens HMS-arbeid.

Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg har krav på nødvendig opplæring. Opplæringen skal gjennomføres så snart som mulig etter et nyvalg.

Opplæringen skal normalt være på minst 40 timer.

Arbeidsgiver skal dekke utgifter til opplæring.

Det er også viktig at verneombudet forstår at det ikke betyr at vedkommende har plikt til å ordne forholdene for arbeidskollegaene. Arbeidstakerne bør ta opp problemene sine der de hører hjemme, altså med sin nærmeste overordnede. Dersom saken ikke løses, er det naturlig at verneombudet blir kontaktet.

Verneombudet skal gjennomgå opplæring (verneombuds- eller AMU-kurs).

Verneombud er ikke det samme som tillitsvalgt. Tillitsvalgtordningen er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Den tillitsvalgte skal som regel ivareta arbeidstaker når det gjelder rettigheter i henhold til kontrakter, tariffavtaler og lignende.

Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor ikke oppgaver for verneombudet, men mer en sak hvor den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes. I de tilfellene hvor slike saker har sin bakgrunn i arbeidsmiljøet, eller konsekvenser for arbeidsmiljøet, kan likevel verneombud ha en rolle i akkurat den delen av saken.

Valg av verneombud:

Verneombudet skal velges blant arbeidstakere og alle ansatte har stemmerett, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder.

Verneombud skal velges blant anerkjente dyktige arbeidstakere ved virksomheten, med erfaring og innsikt i virksomheten. De bør velges blant arbeidstakere som har arbeidet i virksomheten de siste to årene.

Det er arbeidstakerne alene som skal avgjøre hvem som skal være verneombud, men de kan ikke velge arbeidsgiver eller den som i arbeidsgiver sted leder virksomheten. Når det gjelder arbeidsledere er det åpnet for at disse er valgbare. Arbeidstilsynet anbefaler likevel at disse ikke velges som verneombud, da det lett kan oppstå konflikt mellom rollen som verneombud og rollen som arbeidsleder.

Verneombudet velges for to år av gangen.

Et verneområdet skal ikke være større enn at verneombudet klarer å ha full oversikt innen sitt område. Hvor mange verneombud som skal velges avhenger av virksomhetens størrelse, risikoområder og arbeidsforholdene for øvrig. Som hovedregel skal det være et verneombud for hver avdeling eller skift, dersom risikoforholdene tilsier dette.

Som verneombud skal du se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.

Særlig skal du følge med på at:

• maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare.
• verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.
• arbeidstakerne får nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring.
• arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
• meldinger om arbeidsulykker blir sendt.

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet gir.

Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten.

Hvis det ikke er arbeidsmiljøutvalg i virksomheten skal verneombudet også:

• vurdere og avgi uttalelser om spørsmål som gjelder bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjenesten.
• vurdere opplæringsprogrammer av betydning for arbeidsmiljøet
• behandle planer som krever Arbeidstilsynets samtykke og andre planer som har vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, f.eks. innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidstidsordninger og vernetiltak, og etablering og vedlikehold av internkontrollsystemer.
• gjennomgå rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, yrkeshygieniske undersøkelser og medvirke til at årsakene klarlegges og at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelser

Verneombudet skal lytte til arbeidskollegene og rådføre seg med dem før det foreslås løsninger overfor arbeidsgiveren. Der hvor det finnes bedriftshelsetjeneste eller vernepersonale er det naturlig å samarbeide med dem.

Hovedverneombud:

I virksomhet med flere verneombud skal det være hovedverneombud. Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudenes arbeid. Hvis det er tvil om hvilket verneombud en sak hører inn under, kan hovedverneombudet avgjøre dette.

Ut over dette har ikke hovedverneombudet noen alminnelig myndighet til å styre eller bestemme over det enkelte verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal med andre ord ikke utøve verneombudets funksjon når verneombudet fungerer tilfredsstillende på sitt område.

Hovedverneombudet skal sitte i arbeidsmiljøutvalget som en av de ansattes representanter. Hovedverneombudet kan velges blant ett av verneombudene eller en annen person som har eller har hatt tillitsverv i virksomheten.

Valget kan enten skje ved at verneombudene velger hovedverneombudet, eller ved at lokale fagforeninger utpeker hovedverneombudet etter bestemte regler.

Vanligvis vil det måtte ta noe tid å gjennomføre arbeidsmiljøtiltak. Er det umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse som ikke kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.

Stans av arbeid og årsak skal straks meldes til arbeidsgiveren. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet mener er nødvendig for å avverge faren. I visse tilfeller kan verneombudet også stanse arbeidet dersom påvirkningen på arbeidstaker(e) har pågått over lang tid og på et gitt tidspunkt vurderes å gi akutt fare for liv eller helse.

Verneombud er ikke ansvarlig for tap som er en følge av at arbeidet stanses. Dette gjelder også selv om det skulle vise seg at verneombudet overvurderte risikoen og stansingen derfor ikke var nødvendig.

Hovedverneombudet har samme rett til å stanse arbeid som verneombudet. Det betyr at hovedverneombudet kan stanse et arbeid uavhengig av det enkelte verneombuds vurdering. Hvis et verneombud har stanset et arbeid, kan ikke hovedverneombudet omgjøre denne beslutningen.

Opplæring:

Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer, men partene i den enkelte virksomhet kan i spesielle tilfeller avtale kortere opplæringstid.

Det kan også være aktuelt med opplæring ut over 40 timer, avhengig av forholdene i virksomheten.

Opplæringen kan foregå på kurs som arrangeres av opplysningsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre. Hvis du ønsker det, kan du gå på kurs som er arrangert av det fagforbundet du tilhører.

Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstida, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Du skal ha tjenestefri med full lønn. Er opplæringen lagt til fritiden, skal du ha lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg. Du har også krav på lønn når opplæringen tas som fjernundervisning på fritida.

Verneombudet vil også ofte måtte skaffe seg tilleggskunnskap, for eksempel om hvilke forskrifter som gjelder på arbeidsplassen. I første omgang bør verneombudet ha arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøforskriftene og internkontrollforskriften tilgjengelig.

Verneombudet skal ha den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Det kan skilles mellom mer rutinemessige oppgaver og tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner i arbeidet.

De rutinemessige sidene ved verneombudets arbeid bør drøftes i samarbeid med arbeidsgiver, slik at dette kan tilpasses verneombudets øvrige arbeid. Oppstår det uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn, skal verneombudet alltid kunne forlate sitt arbeid.

I utgangspunktet er det verneombudet som selv avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Oppstår det tvist om dette kan Arbeidstilsynet kontaktes for avgjørelse.

Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker. Eksempelvis ved lønnsforhandlinger eller ved konflikter. Den tillitsvalgte eller representant for de ansatte er et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte.

En tillitsvalgt kan også være en samlende person på arbeidsplassen som de ansatte i fellesskap har valgt for at han skal representere de ansatte overfor ledelsen. Dette kan være tilfeller der de ansatte ikke er organisert i en fagforening, men at arbeidsgiver og de ansatte sammen blir enige om en tillitsvalgtordning. I andre tilfeller vil verneombudet være den som også fungerer som tillitsvalgt.

Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag, og fagforeningen skal ivareta interessene til en yrkesgruppe. Fagforeningens fremste oppgaver er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Dette gjøres gjerne ved å nedfelle rettigheter gjennom tariffavtaler. Nærmere opplysninger om rettigheter og plikter som følger av medlemskap i en fagforening må tas med det aktuelle fagforbund.

Arbeidsmiljøloven har ingen direkte bestemmelser som krever at virksomheten skal ha en tillitsvalgt, men forutsetter flere steder at ansatte er representert gjennom tillitsvalgte i saker som gjelder arbeidsvilkår. Vanligvis vil representanten være valgt av og blant de fagorganiserte arbeidstakerne.

Hvem skal ha bedriftshelsetjeneste:

Alle arbeidsgivere har plikt til å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan derfor pålegge enhver virksomhet å knytte til seg en godkjent BHT dersom vi ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet eller kontroll av helsen til de ansatte i virksomheten.

Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter innenfor disse bransjene er i en egen forskrift pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Se hvilke bransjer som har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste

En godkjent bedriftshelsetjeneste har kompetanse på arbeidsmiljø. Den består av verne- og helsepersonell som bistår virksomheter med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet slik arbeidsmiljøloven krever. Det er det forebyggende arbeidet som kjennetegner en godkjent bedriftshelsetjeneste.

En avtale med en lege som de ansatte kan gå til når noe er galt med helsen, er ikke en godkjent bedriftshelsetjeneste i lovens forstand.

Godkjenningsordningen skal sikre at bedriftshelsetjenestene har tilfredsstillende ressurser, kompetanse, kvalitet og fagutvikling, slik at de kan hjelpe virksomhetene i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, og på grunnlag av faglige vurderinger informere om risikofaktorer på arbeidsplassen.

En bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgivere, må være godkjent av Arbeidstilsynet.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Det er opp til arbeidsgiver å skaffe seg en bedriftshelsetjeneste som har kunnskap om typen arbeidsmiljøforhold som finnes i virksomheten.

Bedriftshelsetjenestens rolle og ansvar:

Bedriftshelsetjenesten skal ha generell kompetanse om forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold og være godt kjent i den spesielle virksomheten.

BHT skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med og følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer. BHT har likevel ikke et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet i virksomheten – det er arbeidsgivers ansvar å be om råd.

Dette skal bedriftshelsetjenesten hjelpe arbeidsgiver med

• ta utgangspunkt i kravene i forskriften
• beskrive hvilke oppgaver bedriftshelsetjenesten skal utføre
• beskrive hvilke forpliktelser virksomheten har overfor bedriftshelsetjenesten

Arbeidsgiver skal samarbeide med BHT om

• å utarbeide og dokumentere planer (handlingsplaner) for BHT sitt arbeid i virksomheten.
  Planene skal være en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Har virksomheten mange avdelinger eller fysiske arbeidsplasser, må planene opprettes for hver enkelt avdeling.
• årsrapport med oversikt over bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten
• andre rapporter, måleresultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater.

Regelverk:

Arbeidsmiljøloven § 3-3 om bedriftshelsetjeneste
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 Bedriftshelsetjeneste